Den transcendentale skattekisten av sannhet, skjønnhet og godhet
Ann Gauger; 2. januar 2019
Oversatt herfra.

Hvis du vil fremdyrke en ånd av takknemlighet, vil jeg gjerne foreslå at du tilbringer litt tid i meditasjon om sannhet, skjønnhet og godhet. De representerer gaver til hver av oss , ting som gjør livet mulig, forståelig og verdt å leve. De er så viktige kvaliteter at vi kaller dem transcendentale. De 'overskrider' vår daglige kunnskap og peker mot en kilde som i det minste er i stand til sannhet, skjønnhet og godhet.

Hvorfor verdsetter vi dem?
1. De er fundamenter, der et liv som er verdt å leve, kan bygges.
2. De aktiverer oppdagelse, opprettelse og pleie av andre.
3. De er ikke ønske-tenkning.
4. De er transformative.
5. De er indikatorer på at verden er rik, målrettet og meningsfylt.
6. De er et produkt av en designer som kjenner sannhet, skjønnhet og godhet.

Sannhet, skjønnhet og godhet er abstrakte begreper som likevel samsvarer med våre dypeste ønsker. De har sannsynligvis ikke utviklet seg gjennom en neo-darwinistisk prosess. Snarere, fra neo-darwinismen, ville jeg forvente et fravær av skjønnhet eller en fornektelse av det - en manglende evne til å sette pris på det. Det samme for sannhet. Hva med godhet? Hvis uselviskhet og generøsitet tas som tegn på godhet, bør vi forvente godhet fra den naturlige verden? La oss holde på den tanken, og gå tilbake til den senere.

Skjønnhet
I vårt nåværende samfunn synes ideen om transcendente verdier uvirkelig. Vi blir fortalt at alt er subjektivt - det er ingen klar standard for skjønnhet. Alt er betinget - mitt synspunkt mot ditt. Utstillingene i kunstmuseene ligner nå innholdet i skapet mitt på gulvet, eller en forlatt parkeringsplass, eller noe som er rystende som et krusifiks nedsenket i urinen.
Hva skjedde? Har vi glemt hva skjønnhet er? Ved å forkaste fortiden til det kristne vestens "undertrykkende hvite mannlige kulturhegemoni" har vi forlatt mange vakre tingene. Jeg har ikke noe problem med å inkludere vakre ting fra andre sivilisasjoner eller folk - bare ikke kast ut tusenårlige skatter fra vår kultur.
Michelangelo David er et perfekt eksempel på den skjønnheten. Større enn livet, står i en avslappet positur, virker det som han puster. Selv om den er laget av marmor, lyser hans hud. Han er fysisk skjønnhet eksemplifisert.

Bilde: Jente med perleøre-ring, av Johannes Vermeer [Public domain], via Wikimedia Commons.

Et annet eksempel på skjønnhet er Vermeers klassiske maleri, Girl with a Pearl Earring. Jenta ser tilbake over skulderen sin, hodet innpakket i et blått og gull skjerf. Hennes øyne fokuserer på oss, som om vi venter på noe, og en enkelt perle henger fra øret vi kan se.
En mer praktisk form for skjønnhet ses i arkitektur. Så, for eksempel, gotiske katedraler trekker øynene oppover for å møte lyset; Barokkpalasser kommuniserer ekstravagant begeistring; og de statelige avenyene i Paris viser en nasjons stolthet. I Amerika kontrasterer en hvit, høyreist kirke omringet av hvite firkantede hus i New England med de ydmyke, jordiske, murstein veggene og de lave buene til et misjonshus i California, eller med hvite radene med plantasje-hus i sør, med sine brede verandaer og høye tak. Hver arkitektur-stil er karakteristisk, noe som gjenspeiler en annen del av den amerikanske opplevelsen.

Sannhet
Har vi mistet synet av sannheten? I vår moderne verden er alt subjektivt; det er ingen følelse av absolutte verdier, rett eller galt, sant eller falskt; og livet er et skritt av personlige krav og fornektelser av andres rettigheter. Sivil frihet blir usivilisert opprør. Uansett hva en person ønsker, uansett hvor langt det er fra sannheten, blir hans eller hennes rett. Frihet blir lisens. Et moralsk valg for å bevare livet blir en forbrytelse. Vi har falske nyheter overalt. Ingen vet hvem vi skal tro, og tiår gammel overdådig nytelse, virkeliggjort av mennesker som lever en løgn, ødelegger tillit.
Sannheten har til uttesting lenge.
Vi kan ikke ha noen tillit uten sannhet. Det er grunnlaget for et sivilt samfunn. Sannheten må både tales og høres om et samfunn skal holdes i arbeid og ærlig, og hvis folks behov skal oppfylles. Familier trenger også sannhet blandet med kjærlighet for å fungere. Lærerne må basere sine leksjoner på sannheten, og forretning og politikk må utføres i lyset.
Uten sannhet går vi inn i en verden uten fornuft og logikk. Sannhet, objektiv sannhet, ligger til grunn for all matematikk og vitenskap. Logikk er et absolutt krav til å gjøre begge, og grunnlaget for all logikk er sannhet.

Betrakt det følgende:
1. Hvis en erklæring er sant, så er det sant. En ting er seg selv. Det er ikke noe annet.
2. Motstridende uttalelser kan ikke begge være sanne i samme forstand samtidig. Det kan ikke være sant at en katt er svart og ikke er svart samtidig.
3. En erklæring er enten sann eller falsk. Det er ikke noe midt imellom. Det er ingen halv sannheter. Enten regner det eller det regner ikke.
Kjent henholdsvis som identitetsloven, loven om ikke-motsigelse og loven om det ekskluderte mellomstandpunkt, danner disse tre lovene grunnlaget for klassisk logikk. La du merke til den gjentatte bruk av ordet 'sann'?
Den kristne filosofen og apologeten JP Moreland har dette https://arcapologetics.org/objections/three-laws-logic/ å si om logikkens lover :
Disse fundamentale lovene er sanne prinsipper som styrer virkeligheten og tanken og forutsettes av Skriften. Noen hevder at de er vilkårlig vestlige konstruksjoner, men dette er feilaktig. De grunnleggende lovene i logikken styrer all virkelighet og tanke og er kjent for å være sanne av minst to grunner: (1) De er intuitivt åpenbare og selvsagte. Når man forstår en grunnleggende logisk lov, kan man se at den er sant. (2) De som nekter dem, bruker disse prinsippene i benektelsen av dem, og viser at disse lovene er uunngåelige, og at det er selv-ødeleggende å benekte dem.
Fordom er en form for usannhet. Når enkeltpersoner eller grupper nektes tilgang til ressurser, muligheter eller mulighet til å bidra, basert på hvem de er eller hvilke synspunkter de har, lider de fra urettferdig diskriminering.
Var det noen gang en tid da sannheten var normen? Ikke siden Eden, antar jeg.

Godhet
Skjønnhet og sannhet er viktig, men det er også godhet, vår siste transcendentale verdi. Det er mulig å forestille seg et land hvor sannheten alltid blir omhyggelig fortalt, men hvor vennlighet, medfølelse og ømhet ikke eksisterer. Et slikt land ville være et forferdelig sted å bo i.
Godhet er kanskje den vanskeligste transcendentale verdien å definere. Den kan tenkes å være utmerket, fordelaktig, verdifull, hjelpsom og uselvisk. Denne beskrivelsen er egnet -her:
Godhet resulterer i et liv preget av gjerninger motivert av rettferdighet og et ønske om å være en velsignelse. . . . Det greske ordet oversatt «godhet», agathosune , er definert som "oppriktighet i hjerte og liv." Agathosune er godhet til fordel for andre, ikke godhet, bare for å være dydig.

Det er vanskelig å finne ublandede eksempler på godhet. Vi knytter det generelt sammen med helgener, som Mor Teresa, eller med helter, som Florence Nightingale. Folk som setter sitt liv i fare for å ta vare på ofre for pest eller som lever enkle liv for å få mer å gi til de fattige, kan også bli kalt gode. Folk som bryr seg om de syke, foreldreløse, enker, fanger og hjemløse viser denne transcendentale verdien av godhet. Men det gjør også en mor som kjærlig bryr seg om sine barn, eller en far som sliter seg ut på grunn av sin familie.

Spørsmålet om altruisme
Så nå, for å møte det evolusjonære spørsmålet: utviklet vi vår takknemlighet for godhet, sannhet og skjønnhet? Evolusjonister pleide å tro at ved å ofre seg for sin nære slektning, kunne en person sikre overlevelse av genene han delte med sine slektninger. Men i 2010 ble arts-seleksjon, som denne teorien er kjent som, forlatt som en modell av forfatteren EO Wilson -her. Erstatningsteorien, gruppe-seleksjon, har det ikke gått bedre for -her. I stedet er det nå argumentert for at standard naturlig utvalg og forsiktig populasjonsgenetikk kan være i stand til å gjøre jobben.

Bienes egenskaper og adferd og andre sosiale insekter kan tas som en modell for utviklingen av 'godhet' i mer primitive skapninger. Disse insekter lever veldig sosiale liv. Likevel, mens deres "altruisme" har blitt grundig studert, har det ikke blitt påvist noen troverdig vei for dens utvikling gjennom evolusjon -her. De kritiske punktene er antall mutasjoner som kreves for hver ny altruistisk egenskap og hvor lang tid det kreves for insekter å skaffe seg disse egenskapene og få dem spredt over hele populasjonen.

Spørsmålet om altruisme hos mennesker har også blitt studert fra et evolusjonært synspunkt. Den mest nøyaktige redegjørelsen for problemet jeg har kommet over, fokuserte faktisk på et mindre problem, utviklingen av samarbeid. Forfatterne av studiekatalogisert atferd som kan føre til samarbeid, ser som de gjorde for eksperimentell bekreftelse samt teori. Gjensidighet ble identifisert som en viktig funksjon. Vi kaller det, "du klør ryggen min, så skal jeg klø deg."

Problemet er at studier som dette viser at mennesker viser altruistisk oppførsel, men ikke hvorfor vi gjør det. Selv om vi har nevrale regioner dedikert til denne oppførselen, betyr det ikke nevrale regioner eller atferden ble utviklet uten veiledning.
Hva er problemet med disse argumentene? Først av alt antar de (1) at bruken av transcendentalene er bundet til et gen eller gener; (2) at det er en slags overlevelsesverdi eller reproduktiv verdi for å gjenkjenne transcendentaler eller handle ut fra oppfatninger av dem; og (3) at det er minst nok overlevelses- eller reproduksjonsfordel til fortrinnsvis å få denne evnen videreført til etterfølgende generasjoner. Mer fundamentalt antar de at sannhet, skjønnhet og godhet ikke er ting i seg selv, men bare er signaler som gjør at vi kan gjøre gode evolusjonære valg. Ved å ta hensyn til disse forutsetningene, vil jeg gjerne se noen sette et konkret tall for den ekstra overlevelsesverdien til en gruppe på grunn av medlemmenes evne til å anerkjenne sannhet, skjønnhet eller godhet, og deretter få det forbi det populasjonsgenetiske lotteriet.

Ingen treff
Vitenskapelig materialisme er ingen match for skjønnhet, sannhet eller godhet. Disse immaterielle transcendentaler gir mening til våre liv. Jeg håper at alle som leser dette har hatt noen erfaring med godhet, sannhet og skjønnhet i deres liv. Hvis du ikke har det, søk dem som veiledere til visdom og som gaver gitt til oss for å bidra til å gjøre livet verdt å leve.

-Det som du skaper i skjønnhet og godhet og sannhet, fortsetter for all tid. Ikke bruk ditt liv til å samle materielle gjenstander som bare blir til støv og aske. -Denis Waitley

-Sannhet, skjønnhet og godhet har sin eksistens sammen. Ved sannhet er vi satt i kontakt med virkeligheten, som vi finner er bra for oss og vakre å se. I vår kjennskap, kjærlighet og glede, fremtrer virkelighetens gave for oss som noe uendelig og utømmelig verdifullt og fascinerende. - Thomas Dubay